Hopp til hovedinnhold

Bygningshistorie

Tyristuggu i Sleggveien, hus nr. 389, består av ei lafta tømmerkasse med et tilbygd inngangsparti, det som kalles en forstuegang. Forstuegangen er delt og det innerste, knøttlille rommet som har grue, var kjøkkenet i huset.

  • Oppmålingstegning fra 1939 av Guttorm Kavli.

Randi Borgos

Planløsninga er en treromsplan, og denne hustypen var vanlig på Røros. Grua på kjøkkenet er bygd i en båsmur, det vil si en utvendig brannmur. Inntil denne huskroppen er det satt opp en skjelterverkskonstruksjon. Påbygget var brukt som vedskjul og lagerrom. I enden av vedskjulet er det påbygd do.

Tømmerbygninger hadde en stor fordel ved at de var lette å flytte. Etter at taket var tatt av, var det bare å merke tømmeret og ta ned huset stokk for stokk, omfar for omfar. Tyristuggu kan være flyttet til Sleggveien. Mor til Ola Mæla bodde i hus nr. 193 på Mæla, det vil si elvemæla langs Hitterelva. Dette huset måtte rives omkring 1830 da grunntomt nr. 193 ble innlemmet i Riisgården. Det kan være at Mælastuggu ble flyttet til Sleggveien. De første beskrivelsene av de øverste husa i Sleggveien finner vi i branntakster fra 1857, hvor det står at hus nr. 389, er oppført ”paa en forhen ubebygget tomt.” Ole Christensen Hitterdal, Ola Mæla, eier huset.

Under restaureringen av Tyristuggu i 1999 fant handverkerne flere spor etter gjenbruk av materialer. Skjelterverksdelen av huset, det vil si uthusdelen, har spor som tyder på at den opprinnelig var lengre. Mye tyder også på at denne delen er satt inntil beboelsesdelen en stund etter at huset ble bygd. Veggen mellom inngangspartiet og uthuset bærer preg av at den har vært yttervegg, og den er malt med samme maling som de øvrige ytterveggene. Tyristuggu består altså av to bygninger som er satt sammen og tilpasset hverandre da huset ble oppført i Sleggveien. Også andre deler av huset viser utstrakt gjenbruk av materialer.

Det vi kan si om Tyristuggu er at den ble satt opp en gang mellom 1830 og 1857, delvis av gjenbrukte materialer. I 2000 ble det utført en dendrokronologisk undersøkelse av tømmeret i huset. Resultatene forteller at huset har tømmer som ble hogd i løpet av vinterhalvåret 1778-79. Det er gjennom tidene sjølsagt gjort forskjellige reparasjoner og vedlikehold på Tyristuggu, men endringene er små og kildene viser at huset fortsatt står slik det gjorde i 1857.

Tyristuggu på kulturminnesøk.no

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2