Hopp til hovedinnhold

Menneskene og gårdene

Gårdsdrifta var en viktig del av livsgrunnlaget for både arbeidere og funksjonærer ved kopperverket. Bergstaden Røros ble bygd opp av fjellgårder i en by.

Klikk på kortene for å lese mer!

  • Bilde av En verksarbeidergård - Rasmusgården - hus nr. 7

    En verksarbeidergård - Rasmusgården - hus nr. 7

    Rasmusgården, som ligger nederst i Bergmannsgata, er et typisk eksempel på en verksarbeidergård. Dobbeltstillinga som verksarbeider og småbruker har vært typisk for rørosingene helt fram til 1970-tallet. Det var nødvendig å holde husdyr for å sikre et tilfredsstillende materielt nivå.

  • Bilde av Et hus i Sleggveien - Tyristuggu

    Et hus i Sleggveien - Tyristuggu

    Husa i den øverste delen av Sleggveien har mye å fortelle om en bestemt del av bergstadens samfunnshistorie. I de små husa, som verken hadde fjøs eller staller, bodde det dagarbeidere, enker, enslige forsørgere og reisende.

  • Bilde av En handelsgård - Leighgården

    En handelsgård - Leighgården

    Morten Leigh (1778-1816) kom til Røros som handelsmann først på 1800-tallet. I 1806 kjøpte han egen gård, hus nr. 16 i Bergmannsgata. Røros Kobberverk hadde den gangen eneretten til all detaljhandel med bergverksbefolkningen.

  • Bilde av En funksjonærgård - Direktørgården

    En funksjonærgård - Direktørgården

    I Bergmannsgata - Hyttegaten som den het før - anla flere av kobberverkets funksjonærer gårdene sine. Det dreier seg om store anlegg som gjenspeiler overklassens posisjon i bergverkssamfunnet.

Se filmer

  • 1/3
  • 2/3
  • 3/3
.
Museum24:Portal - 2024.03.08
Grunnstilsett-versjon: 1