Husa i den øverste delen av Sleggveien har mye å fortelle om en bestemt del av bergstadens samfunnshistorie. I de små husa, som verken hadde fjøs eller staller, bodde det dagarbeidere, enker, enslige forsørgere og reisende.

I Bergmannsgata - Hyttegaten som den het før - anla flere av kobberverkets funksjonærer gårdene sine. Det dreier seg om store anlegg som gjenspeiler overklassens posisjon i bergverkssamfunnet.

Rasmusgården, som ligger nederst i Bergmannsgata, er et typisk eksempel på en verksarbeidergård. Dobbeltstillinga som verksarbeider og småbruker har vært typisk for rørosingene helt fram til 1970-tallet. Det var nødvendig å holde husdyr for å sikre et tilfredsstillende materielt nivå.

Morten Leigh (1778-1816) kom til Røros som handelsmann først på 1800-tallet. I 1806 kjøpte han egen gård, hus nr. 16 i Bergmannsgata. Røros Kobberverk hadde den gangen eneretten til all detaljhandel med bergverksbefolkningen.