Restaureringa av Tyristuggu

Amund Spangen

Museumshusa i Sleggveien hadde stått i flere tiår uten nevneverdig vedlikehold da et omfattende restaureringsarbeid tok til på begynnelsen av 1990-åra. I 1999 var det Tyristuggu som sto for tur. Før det praktiske arbeidet ble satt i gang, ble det gjennomført en grundig dokumentasjon. Branntakster, oppmålingstegninger, rapporter, fotografier og bygningsarkeologiske undersøkelser lå til grunn for beslutningen om å gjenskape Tyristuggu slik den hadde vært på 1920-tallet, den gangen Tyri Myren bodde der.

Det ble lagt vekt på å restaurere huset på en antikvarisk forbilledlig måte ved å bruke tradisjonelle handverksteknikker, materialer og verktøy. Under restaureringsarbeidet ble det bevart så mye som mulig av de opprinnelige materialene, og det som var for dårlig og måtte skiftes ut ble nøyaktig kopiert. Ved kopiering eller tilbakeføring var det et krav at materialkvalitet og teknisk utførelse skulle være samsvarende med originalen.

Taket hadde råteskader, og deler av taktroa måtte skiftes ut. Den nye troa ble på tradisjonelt vis tekt med sju lag never, og så ble det lagt torv oppå den. En del av tømmeret måtte også skiftes ut, særlig i veggen mot Slegghaugen. Der hadde treverket fått hard medfart av vass-sig og utrast slagg. Mest mulig av originalmaterialene ble tatt vare på, men mye måtte erstattes med kopier. En del utvendig og innvendig panel ble demontert, reparert og forsiktig satt på plass igjen. For å ta vare på de gamle, tynnslitte golvborda ble de lagt oppå et nytt varegolv. De originale vinduene ble reparert og kom på plass. Pipa og grua, som i nyere tid hadde blitt satt i stand med sementmørtel, ble tatt ned og murt opp igjen med leirbruk. På bakgrunn av fotografier fikk Tyristuggu på nytt lafta trapp - trinn og repos spikra med handsmidd spiker.

Undersøkelsene av innvendig og utvendig maling viste at Tyristuggu hadde vært malt sju eller åtte ganger mellom 1840 og 1860-70. Da stua ble malt opp igjen utvendig i 2000, ble det brukt komposisjonsmaling etter ei lokal oppskrift fra 1881 – ei maling framstilt av rugmjøl, vatn, litt koksalt, litt jernvitriol og pigment henta fra slagghaugene