En handelsgård - Leighgården - hus nr. 16

Randi Borgos

Handelen foregikk gjennom provianthuset og ble ledet av proviantskriveren. Men det var vanskelig å opprettholde monopolstillinga. Også andre som drev med handel prøvde å skaffe seg fast utkomme på Røros, blant andre Morten Leigh.

Det må helt fra verkets første tid ha foregått livlig handelsvirksomhet på bergstaden. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Da Morten Leigh døde i 1816, overtok enka, Berthe Martha Beenberg (1776-1859) hele virksomheten. Madam Leigh, som hun ble kalt, beskrives som ei dyktig forretningskvinne. Hun var blant de tre første som fikk handelsprivilegium på Røros. Forretninga i hus nr. 16 i Bergmannsgata går fremdeles under navnet ”Lekbua”.

Madam Leigh drev forretninga med støtte av sin svenske betjent Magnus Engzelius (1791 - 1868) fra Vika socken i Kopparbergs län. I 1820 skjøt betjenten in 5000 sølvspesier i bedrifta og ble tatt opp som kompanjong. Siden har navnet Engzelius vært knyttet til bergstadens eldste handelshus.

Den andre Engzelius i rekka, sønnen Johan Magnus Engzelius (1821-1893) innredet kontorer i Finnegården, hus nr. 13 i Bergmannsgata. Handelsvirksomheten la etter hvert mer beslag på husrommet i Leighgården.

Både Leighgården og Finnegården er blant de største gårdsanlegga på bergstaden. Engzelius eide også Bredalsgården, som ble brukt som bolig for ansatte. Handelshusets solide økonomi kom til å prege bygningene, både interiører og fasader. Hovedbygningen i Leighgården, slik den sto da den var ferdig ombygd rundt 1900, hadde en av de mest iøynefallende gatefasadene på bergstaden.