Randi Borgos
Våpenskjoldet på fasaden tilhører Abildgaardfamilien. Peter Abildgaard var sogneprest på Røros fra 1726 til 1778. Abildgaard betyr eplegård, og på våpenskjoldet er det utskårne epler. Presten giftet seg i sitt andre ekteskap med Anne Hiort, søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode.
I 1806 solgte Peter Schnitler Krag gården til handelsmannen Morten Leigh, og siden har den vært forretningsgård. I 1820 ble Magnus Engzelius (1791-1868) tatt opp som kompanjong i firmaet hos madam Leigh, og gården har fra da av vært knyttet til Engzelius-familien som ble en av de mest velstående slektene på Røros.
Presten Peter Abildgaard (1695-1778) kom fra Trondheim til Røros i 1726. Abildgaard var en ivrig skole- og opplysningsmann, og han var forstander for fattigvesenet. Ved 100-årsjubileet for Røros Kobberverk i 1744 holdt han sin kjente ”Jubelprædiken”, en av kildene til kunnskap om verkets første tid.
Abildgaard dyrket sin interesse for vitenskap og ble av biskopene i samtida omtalt som en dyktig embetsmann. Biskop Johan Ernst Gunnerus skrev i 1764: ”Ministerial-Bogen befantes god, skrevet akurat, og Hr. Abildgaard er i det øvrige bekjendt som en duelig og retsindig Præst”. Innen vitenskapen var det foruten teologi, faga matematikk, fysikk og botanikk som opptok han mest. Da professor Georg Christian Oeder fra København, utgiveren av ”Flora Danica”, reiste i Trøndelag for å studere planter, fikk han god hjelp av sognepresten på Røros. Blant Abildgaards samtidige vitenskapsmenn og bekjente var også kopperverkets direktør Peder Hiort og historikerne Gerhard Schønning og P. H: Suhm, foruten Oeder og Gunnerus.
Som de andre øvrighetspersonene på Røros, drev presten eget gårdsbruk. Til hus nr. 16 hørte det den gangen seter på Pinsti.
Den mest profilerte og fargerike skikkelsen i rekken av handelsmenn i Engzelius-familien må vel være Johan Magnus Engzelius (1821-1893). Han bodde i hus nr. 16 sammen med kona og etter hvert 11 barn. Johan Magnus Engzelius ble titulert som ”brukspatron” – et svensk ord for brukseier eller verkseier. Han satt på store eiendommer som han hadde arvet eller skaffet seg ved spekulasjon. Gården Västre Malmagen og Ljusnedals bruk arvet han av faren. Bruket byttet han i 1851 mot landeiendommen Bjørnabo i Uppsala, og senere eide han en verdifull byeiendom på Kungsholmen i Stockholm. Etter å ha solgt denne, investerte han i flere skogeiendommer i Särna i Dalarna. Det ble sagt at han eide femteparten av Särna socken. Han bygde opp flere store gårder på eiendommene sine i Sverige. Västre Malmagen ble i hans tid brukt som seter for det store gårdsbruket han drev i Leigh-gården. Det het seg at brukspatronen fikk tak i husdyr og eiendommer hos folk som var kommet i gjeld. På Røros eide han store ’haga’a’ og det herskapelige landstedet Sundbakken eller Leigh-Sundet.
Johan Magnus Engzelius var utdannet bergingeniør fra Falun og gjennomføret flere studier i utlandet, både i Sveits og Tyskland. Han var gift med kjøpmannsdatter Anna Collin Falch og fikk 11 barn med henne. Flere av barna tok høyere utdannelse.
Johan Magnus Engzelius reiste mye – til Oslo og til eiendommene sine i Sverige. Han hadde visstnok lite ro på seg når han var på bergstaden. Forretningsdrifta hjemme ble ivaretatt av prokuristen A. Christoffersen.
Johan Magnus Engzelius døde på Sundbakken i 1893. Fru Anna Engzelius fortsatte drifta.
Sønnen Gustaf (1859 – 1924) tok over firmaet da Anna døde. Gustaf Engzelius var utdannet i Sverige og i Tyskland. Han var initiativrik og foretok en fullstendig ombygging av Leighgården. Finnegården ble privatbolig. I tillegg eide han Bredalsgården.
Rekken av innehavere av handelshuset Engzelius:
1: Magnus Engzelius (1791-1868 )
2. Johan Magnus Engzelius (1821- 1893)
3. Gustaf Engzelius sen (1859 – 1924)
4. Gustaf Engzelius jun (1886 -1937)
5. Rolf Engzelius (1917-1971)
6. Roald Engzelius (født 1953)
7. Sverre og Rolf Engzelius (født 1976)
