Den nye smelteprosessen

Fra 1887 var det slutt med vendrøsting, svartkoppersmelting og garring ved hovedanlegget på Røros, der koppersmeltinga nå var sentralisert. Det skjedde i forbindelse med innføring av en ny smelteprosess – bessemering.

Alexander Austnes

Ved innføringen av bessemering beholdt en kaldrøsting og skjærsteinsmelting, men nå ble flytende skjærstein tappet direkte over i en konverter. Her ble ureinheter fjernet ved innblåsing av luft i skjærsteinsmelten.

Kort tid etter at den nye prosessen var tatt i bruk, i juni 1888, brant smeltehytta, men allerede i november samme år var ei ny hytte i drift. Smeltehytta var nå utstyrt med to skjærsteinsovner, en konverter for bessemering og en raffineringsovn. En av skjærsteinsovnene var av den gamle typen, murt i stein, den andre var en såkalt amerikansk waterjacketovn eller vannkappeovn.

Innføring av bessemering var en stor forbedring av smelteprosessen ved Røros Kobberverk. Framstilling av kopper fra skjærstein, noe som tidligere tok 1 ½ måned med den gamle femtrinnsprosessen, kunne nå gjøres i løpet av 1 ½ time, og etter raffinering inneholdt sluttproduktet ca. 99,8 % kopper. 

Ytterligere forbedringer av framstillingsprosessen, kom i forbindelse med innføring av flotasjon. Kopperverkets flotasjonsanlegg ved Storwartz ble satt i drift i 1926. Anlegget leverte kopperkiskonsentrat med rundt 25 % kopper til smeltehytta. Dette medførte også at det ble slutt med kaldrøstingen ved smeltehytta på Røros.

Les mer