Femundshytta
Femundshytta var i drift fra 1743 til 1822. Hyttedrifta krevde enorme mengder kull til smelteovnene, og hytta ble anlagt her på grunn av tilgangen på trevirke. Skogene rundt verkets hovedhytte på Røros ble tidlig uthogd i milevid omkrets. Det var billigere å frakte malm 5,5 mil fra gruvene på Storwartz til Femundhytta enn å transportere enorme mengder kull fra Femundsskogene til Røros.
Femundshytta var i drift fra 1743 til 1822. Hyttedrifta krevde enorme mengder kull til smelteovnene, og hytta ble anlagt her på grunn av tilgangen på trevirke. Skogene rundt verkets hovedhytte på Røros ble tidlig uthogd i milevid omkrets. Det var billigere å frakte malm 5,5 mil fra gruvene på Storwartz til Femundhytta enn å transportere enorme mengder kull fra Femundsskogene til Røros. Malmtransporten gikk med hest eller okse over islagte sjøer og vassdrag, eller på prammer når Femunden var seilbar.
Ved Femundshytta ble det produsert svartkobber som ble sendt videre til smeltehytta på Røros for garing, det siste trinnet i smelteprosessen. Garkobber var det ferdige produktet som ble eksportert ut i verden.
I året 1796 ble det totalt smeltet 12 500 tønner malm ved Røros Kobberverks smeltehytter. Smeltehytta på Røros, med sine 8 smelteovner stod for 6300 tønner malm, Dragåshytta, med sine 4 smelteovner, stod for 2800 tønner, Tolga smeltehytte, med 4 smelteovner, smeltet 2200 tønner og Femundshytta med sine to ovner produserte 1200 tønner malm.
Her var det i sin tid 11 gårder der alle beboerne hadde utkomme fra arbeidet for verket samtidig som de brukte både sjøen og den karrige utmarka til matproduksjon. Både det industrielle kulturlandskapet og boplassene som ble anlagt her, vitner om hard ressursutnyttelse og viser tradisjonell bosetning i et område med krevende vilkår.
Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen består av tre lokaliteter: Bergstaden og kulturlandskapet, Vintertransportruta og Femundshytta. Femundshytta er en representant for de perifere smeltehyttene som Røros Kobberverk (1644–1977) drev innenfor Circumferensen – det historiske privilegieområdet kobberverket fikk i 1646.
KARTNØKKEL
1. FEMUNDSHYTTA (1743–1822)
Ruiner etter smeltehytte med to smelteovner og hjulgrav, malmplass med vendrøstingsanlegg og kaldrøstingsplass, flere slagghauger, en oppmurt levegg og tufter etter smie. Ved smeltehytta har det også vært sag og mølle. Da hyttedrifta ble nedlagt her, flyttet Røros Kobberverk hus, utstyr og mannskap til Drevsjøhytta (1817–1834).
2. VINTERVEIEN
Ferdselsåre for transport av ulike varer mellom Røros og Femundshytta. Veien gikk gjennom Hådalen til Synnervika og over isen på Femunden.
3. MALMKAIA
Den første brygga. Her ble prammene som førte malm eller kull fra Nordvika til Femundshytta, losset.
4. SOMMERVEIEN
Kjørevei mellom malmkaia og smeltehytta. Malmen ble fraktet med hest og vogn. Veien er delvis bevart i området nærmest hytteplassen.
5. BRYGGE
Anløpssted for rutebåten Fæmund II. Brygga ble bygd på 1930-tallet.
6. HODALSPLASS
Tufter etter gårdsbruk. Navnet er knyttet til Hodalen i Tolga. Beboerne flyttet til Drevsjøhytta og bygde opp gården Hodalsplass der.
7. RYEN
Tufter etter to gårder med setrer på Riset på østsida av Femunden. Beboerne flyttet dit og bygde gårdene Nordre og Søndre Svukuriset.
8. JONASGÅRD
Tufter etter gård bebodd fram til 1870-tallet. Den hadde seter sør for Femundshytta. Beboerne flyttet dit og anla gården Jonasvollen.
9. FUGGELPLASS
Hustufter. Gården hadde navn etter det tyske familienavnet Vogel. Beboerne flyttet til Drevsjøhytta og anla Eriksbakken og Hansbakken.
10. MIKKELSTUA
Hustufter, antagelig etter Mikkelstua.
11. HYTTSKRIVARGÅRDEN
Tufter etter gården der hytteskriveren ved Femundshytta bodde.Den siste hytteskriveren, Peder Skancke, bodde her til han døde i 1825. Sønnen ble hytteskriver ved Drevsjøhytta. Hyttskrivargården hadde også funksjon som ferdasgård.
12. STORHUSSTUA
Tufter etter gård med mange hus. Kan ha vært Storhusstua.
13. GÅRDEN FEMUNDSHYTTEN
Gårdsbruk med fast bosetning. Nyere bebyggelse er oppført i 1904. Femundshytten fikk elektrisitet i 1978, og i 1998 ble det bygd vei til gården. På tunet er det også hus fra den tida smeltehytta var i drift. Gården har vært en viktig ferdasgård for lasskjørere og andre farende på vei mellom Røros og Femundsbygdene eller svenske bygder.
14. UNSGÅRD
Tufter etter gård som var bosatt av folk fra Ålen nord for Røros. Gården var bebodd etter at hyttedrifta opphørte, men ble flyttet til stedet der gården Femundshytten nå ligger.
15. BAKKEN
Hustufter etter to gårder. Beboerne fra Nordre Bakken flyttet til den andre sida av Femunden der de hadde seter og bygde gården Haugen.
16. HODALSROMMET
Tufter etter gårdsbruk som kan ha vært Hodalsrommet. Ifølge kilder var også denne gården bebodd av en familie fra Hodalen i Tolga.
17. FUGGELPLASS
Tufter etter den andre gården med tilknytning til familienavnet Vogel.
18. LEKEBYEN
Miniatyrby i stein, bygd av flere generasjoner barn som bodde ved Femundshytta. Lekebyen hadde trolig bergstaden Røros som forbilde.
Litteratur:
Robsahm, Carl M., Swab, Anton: Resa genom Härjedalen till Norge och Röros Kopparverk 1796, Utgitt av Herman Richter, Stockholm 1932, s. 46: om smeltingen ved Røros Kobberverks smeltehytter