Drevsjømo smeltehytte
Drevsjømo hytte overtok smeltinga etter Femundshytta, som ble avvikla i 1822. Det var særlig tilgangen til skog, men også usikker vasstilførsel som gjorde at verket flytta smeltehytta. Smeltehytta ble allerede rundt 1760 vurdert flytta til elva Gløta i sørenden av Femunden, der det ble bygd dam og smeltehytte. Dette måtte kobberverket imidlertid gå bort ifra, og i 1814 vedtok generalforsamlinga å flytte smeltehytta til «Drevsiøe Elv». Det skulle likevel gå mange år før den nye hytta kom i ordentlig drift. Verket starta flyttinga av bygninger over til det nye hytteanlegget i 1817, men smeltehytte og vei ble ikke påbegynt før i 1819. Først i 1823 står Drevsjø-hytta oppført som sjølstendig smeltehytte i bergregnskapene. Mannskapet ble også overført fra Femundshytta til Drevsjø. Det samme ble brukbart smeltehytteinventar, f.eks. blåsebelgene til smelteovnene. For å lette malmtransporten ble det brukt prammer for å frakte malmen over Femunden. To nye prammer, «Svuku» og «Prøven», ble satt i drift i 1818, og i 1821 var enda to nye, «Hurtig» og «Fuglen», klare til bruk. Prammene gikk mellom Nordvika og Femundshytta/Drevsjø. Hyttedrifta svarte seg ikke økonomisk for Røros Kobberverk, og i 1834 ble det smeltet malm for siste gang ved Drevsjømo smeltehytte. Kilder: Røros Kobberverks arkiv, Bergregnskap 1815-1823, Ra-107 - Ra-115, Rørosmuseet.
Drevsjømo hytte overtok smeltinga etter Femundshytta, som ble avvikla i 1822. Det var særlig tilgangen til skog, men også usikker vasstilførsel som gjorde at verket flytta smeltehytta.
Smeltehytta ble allerede rundt 1760 vurdert flytta til elva Gløta i sørenden av Femunden, der det ble bygd dam og smeltehytte. Dette måtte kobberverket imidlertid gå bort ifra, og i 1814 vedtok generalforsamlinga å flytte smeltehytta til «Drevsiøe Elv». Det skulle likevel gå mange år før den nye hytta kom i ordentlig drift. Verket starta flyttinga av bygninger over til det nye hytteanlegget i 1817, men smeltehytte og vei ble ikke påbegynt før i 1819. Først i 1823 står Drevsjø-hytta oppført som sjølstendig smeltehytte i bergregnskapene.
Mannskapet ble også overført fra Femundshytta til Drevsjø. Det samme ble brukbart smeltehytteinventar, f.eks. blåsebelgene til smelteovnene.
For å lette malmtransporten ble det brukt prammer for å frakte malmen over Femunden. To nye prammer, «Svuku» og «Prøven», ble satt i drift i 1818, og i 1821 var enda to nye, «Hurtig» og «Fuglen», klare til bruk. Prammene gikk mellom Nordvika og Femundshytta/Drevsjø.
Hyttedrifta svarte seg ikke økonomisk for Røros Kobberverk, og i 1834 ble det smeltet malm for siste gang ved Drevsjømo smeltehytte.
Kilder: Røros Kobberverks arkiv, Bergregnskap 1815-1823, Ra-107 - Ra-115, Rørosmuseet.
Repro av kart over Drevsjø smeltehytteområde i 1816.
Malmplassen, smeltehytta, kullhus , vannledning, smie og stuebygning er inntegna på kartet.
Kartet finnes i Røros Kobberverks arkiv.
Referanser