Tolga smeltehytte
Tolga smeltehytte var i drift fra 1670 til 1871. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og køl til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Smeltehytta på Tolga skapte stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer i et område som tidligere hadde vært sparsomt bebodd.
Røros Kobberverk (1644–1977) drev Tolga smeltehytte fra 1670 til 1871. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og køl til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Smeltehytta på Tolga skapte stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer i et område som tidligere hadde vært sparsomt bebodd.
Tolga smeltehytte hadde fra oppstarten tre enkle smelteovner som var bygd på samme måte som ovnene i smeltehytta på Røros. Med den gamle smelteprosessen som ble brukt ved Tolga hytte, måtte smeltinga foregå i fem trinn for å få fram salgbart kobber. Det tok flere måneder å fremstille kobber med den gamle prosessen.
Etter å ha vært gjennom første trinn i smelteprosessen – kaldrøsting – ble den røstede malmen smeltet om til skjærstein. Skjærsteinen ble så fraktet ut igjen for en ny røsteprosess – vendrøsting. Den vendrøstede malmen ble fraktet inn i smeltehytta til smelting i svartkobberovnene. Fram til 1829 var dette den siste prosessen i smeltehytta på Tolga.
Svartkobberet ble så fraktet med hest til Røros for en siste smelteprosess, kalt garing. Garkobberplatene, som var det ferdige handelsproduktet, hadde et kobberinnhold på 98-99 %. Garkobberet ble fraktet til Trondheim for utskiping til markedene i Europa. I 1829 brant smeltehytta på Tolga ned, og den nye smeltehytta som ble bygd, ble utstyrt med egen garovn for at man skulle slippe å transportere svartkobberet til Røros.
I året 1796 ble det totalt smeltet 12 500 tønner malm ved Røros Kobberverks smeltehytter. Smeltehytta på Røros med sine 8 smelteovner stod for 6300 tønner malm, Dragåshytta med sine 4 smelteovner stod for 2800 tønner, Tolga smeltehytte med 4 smelteovner smeltet 2200 tønner og Femundshytta med sine to ovner produserte 1200 tønner malm.
Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, og etter at Røros Kobberverk innførte nye smeltemetoder, ble hele smelteindustrien etter hvert sentralisert på Røros. Smeltehytta på Tolga ble nedlagt i 1871.
Tolga hytteplass inngår i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Circumferensen var Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646. Der fikk kobberverket rettigheter til å utnytte mineraler, skoger, vassdrag og tilgjengelig arbeidskraft.
Litteratur:
Gjermundsen, Jon O., Steinbakken, Amund H., Sørensen, Thea: Tolga og Os gjennom tidene - Fra steinalder til om lag 1840. Utgitt av Tolga og Os kommuner, 2011, s. 124ff.
Robsahm, Carl M., Swab, Anton: Resa genom Härjedalen till Norge och Röros Kopparverk 1796, Utgitt av Herman Richter, Stockholm 1932, s. 46: om smeltingen ved Røros Kobberverks smeltehytter
Kart
Repro av plankart som viser Tolga smeltehytteområde. Markert på kartet: Glommma, Rosinggaarden, Malmvelte, Malmvekt, Hyttestute, Hyttevekt, Muur, Hytten, Kværnhus, Tolga elv, Kongeveien.
Svart penn og lavering på tjukt papir. Lavering i gult, blått, rosa, grått.
Kartet finnes i Røros Kobberverks arkiv.