Dragås smeltehytte
Dragås smeltehytte var i drift fra 1727 til 1834. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros hadde allerede først på 1700-tallet så stort omfang at tilgangen på ved og køl til smelteprosessene var vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte malmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Kobbersmelting i gamle ovnstyper krevde enorme mengder køl. Dragås hytte ble bygd etter at verket hadde fått bruksrett til skogen i Dragås allmenning på grensa til Singsås.I Gauldalen var det store skoger, og Gaula ga kraft til hyttedrift. Ved Dragås hytte ble det i hovedsak smeltet kobbermalm fra Kongens gruve og Muggruva. Drifta skapte også stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer. Det ferdige kobberet ble fraktet til Trondheim for utskiping til markedene i Europa.
Dragås smeltehytte inngår i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Circumferensen var Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646.
Røros Kobberverk (1644–1977) drev smeltehytte her ved Hyttfossen fra 1727 til 1834. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros hadde allerede først på 1700-tallet så stort omfang at tilgangen på ved og køl til smelteprosessene var vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte malmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Kobbersmelting i gamle ovnstyper krevde enorme mengder køl. Dragås hytte ble bygd etter at verket hadde fått bruksrett til skogen i Dragås allmenning på grensa til Singsås.
I Gauldalen var det store skoger, og Gaula ga kraft til hyttedrift. Ved Dragås hytte ble det i hovedsak smeltet kobbermalm fra Kongens gruve og Muggruva. Drifta skapte også stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer. Det ferdige kobberet ble fraktet til Trondheim for utskiping til markedene i Europa.
I året 1796 ble det totalt smeltet 12 500 tønner malm ved Røros Kobberverks smeltehytter. Smeltehytta på Røros, med sine 8 smelteovner stod for 6300 tønner malm, Dragåshytta, med sine 4 smelteovner, stod for 2800 tønner, Tolga smeltehytte, med 4 smelteovner, smeltet 2200 tønner og Femundshytta med sine to ovner produserte 1200 tønner malm.
Plassen her ved Hyttfossen ble etter hvert for liten, og i 1834 ble det bygd ei større smeltehytte ved Eidet, ca. 550 meter lenger oppe ved elva. Eidet hytte var i drift fram til 1887. Etter den tid ble all smeltevirksomhet lagt til Røros.
I Holtålen har det i tillegg til smeltehyttene ved Dragås og Eidet vært drevet to privateide smeltehytter. Tamlaget hytte, i drift fra 1659 til 1690, ble bygd av kammertjener Joachim Irgens for å smelte malm fra Arvedals gruve som han også eide. Irgens måtte gi opp hyttedrifta etter som han var medeier i kobberverket og fordi hytta lå innafor Circumferensen.
Leset smeltehytte ble opprettet som et aksjeselskap av bønder i Ålen, Haltdalen og Singsås og var i drift fra ca. 1857 til 1870.
Kart over Dragås smeltehytteområde
Kartnøkkel
1. SMELTEHYTTE
Ruiner etter smeltehytte med garhytte og kobberbu. Hytta lå helt inntil bergveggen. Den hadde en grunnflate på 36,5 x 20 meter og var 5,5 meter høy.
2. OVNSFUNDAMENT
Trolig en rest etter fundamentet til en av de fem smelteovnene som sto i Dragås smeltehytte.
3. OVNSFUNDAMENT
Fundament for en av de fem smelteovnene i smeltehytta. Den femte ovnen var en garovn der det siste trinnet i smelteprosessen ble utført.
4. STØTTEMUR
Kraftig mur bygd som avgrensning eller forbygning mot elva. Deler av muren er opp gjennom tidene tatt av flom.
5. OPPMURT VASSRENNE OG HJULGRAV
Rester etter vassrenne som førte vatn fra dammen ovafor fossen til vasshjula som stod i hjulgrava. Vasshjula drev blåsebelgene som forsynte smelteovnene med luft. Renna bestod av en passasje hugget ut i berget og en oppmurt renne. Over vasshjula var det bygd et hjulhus som målte 5,5 x 6 meter i grunnflate og var 5,5 meter høyt.
6. OPPMURT KJØREVEI
Vei brukt til transport av malm fra en av røsteplassene til smeltehytta. Veien var ca. 4 meter brei og bygd av store, runde kampesteiner.
7. RØSTEPLASSER
Røsteplasser der det foregikk kaldrøsting og vendrøsting. Formålet med røsting var å fjerne en del av svovelet og å oksidere jernet i kobbermalmen. Røsteplassen her ved elva er godt synlig. Grunnen er farget rød av jernoksider som ble utfelt under røstinga. Den øvre røsteplassen omtales også som Kølhaugen.
8. KØLBRU OG KØLLAGER
Bru der lassa med køl ble tippet ned på køllageret. Det er påvist storemengder køl i grunnen på dette stedet.
9. KJØREVEI
Antatt kjørevei mellom køllager og smeltehytte.
10. JERNSUER
Flere store jernsuer ligger igjen etter hyttedrifta. Jernsu var et resultat av mislykket skjærsteinsmelting, trinn to i smelteprosessen. Jernet i smeltemassen gikk over til fast jern i stedet for å bli skilt ut som flytende slagg. Det kunne danne seg store klumper med fast jern inne i smelteovnene, og veggene måtte rives for å få jernsuene ut.
11. KVERNSTEINER
Kvernsteiner fra mølle som ble brukt til finmaling av leire til foring av smelteovnene. Mølla var i drift som kornmølle lenge etter at drifta ved Dragås var nedlagt.
Litteratur:
Robsahm, Carl M., Swab, Anton: Resa genom Härjedalen till Norge och Röros Kopparverk 1796, Utgitt av Herman Richter, Stockholm 1932, s. 46: om smeltingen ved Røros Kobberverks smeltehytter