Eidet smeltehytte
Eidet smeltehytte var i drift fra 1834 til 1887. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og køl til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. I Gauldalen var det store skoger, og elva Gaula ga kraft til hyttedrift. Ved Eidet ble det i hovedsak smeltet kobbermalm fra Kongens gruve, Christianus Sextus gruve og Muggruva. Drifta skapte også stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer. Det ferdige kobberet ble fraktet til Trondheim for utskiping til markedene i Europa.
Eidet smeltehytte inngår i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Circumferensen var Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646. Der fikk kobberverket rettigheter til å utnytte mineraler, skoger, vassdrag og tilgjengelig arbeidskraft.
Røros Kobberverk (1644–1977) drev Eidet smeltehytte fra 1834 til 1887. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og køl til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. I Gauldalen var det store skoger, og elva Gaula ga kraft til hyttedrift.
Ved Eidet ble det i hovedsak smeltet kobbermalm fra Kongens gruve, Christianus Sextus gruve og Muggruva. Drifta skapte også stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, køl, malm og varer. Det ferdige kobberet ble fraktet til Trondheim for utskiping til markedene i Europa.
I Holtålen har det i tillegg til Eidet hytte vært drevet tre andre smeltehytter: Tamlaget hytte, i privat drift fra 1659 til 1690, Dragås hytte ved Hyttfossen, drevet av kobberverket fra 1727 til 1834, og Leset hytte som var i privat drift fra ca. 1857 til 1870. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, og etter at verket innførte nye smeltemetoder, ble hele smelteindustrien etter hvert sentralisert på Røros.
Hyttebygningen på Eidet ble revet i 1891. Bare ovnsmuren ble stående igjen. Den ble ribbet for jern under andre verdenskrig, og deler av muren raste sammen. Den gjenstående delen ble sikret i 1995.
Ovnsruinen på Eidet har de best bevarte smelteovnene etter Røros Kobberverks omfattende virksomhet. Den er vurdert til å være ett av de mest betydningsfulle tekniske kulturminnene i Sør-Trøndelag og er enestående i sitt slag i europeisk sammenheng.
Ovnsruinen på Eidet fotografert før deler av muren raste sammen. Foto: Per K. Lien (1893-1951)