Karoline Daugstad
Han hadde et enkelt system hvor han beskrev været enten som klart, skyet, snøvær, regn, sludd eller blåst. Fra 1871 ble værmålingene overtatt av Det norske meteorologiske institutt i Oslo men det var lokale folk som gjorde arbeidet. Først ble værstasjonen plassert i bergskrivergården, senere ble den flyttet til apoteker Nielsen og etterhvert tok stasjonsmestrene på Røros jernbanestasjon over arbeidet med målestasjonen. Ved å se på disse nedtegnelsene kan vi se hvordan været har vært de siste snart 150 år.
Men hvordan kan vi vite om klima, vær og vind på Røros for riktig lenge siden? Det finnes mange eksempler på forverringer av værforholdene i Røros-samfunnets historie som forskerne kan få kunnskap om gjennom å se på årringene i gamle trær. Tette årringer betyr at treet har vokst sakte på grunn av dårlige forhold. Klimaet kan også leses av lengre tilbake ut fra hvilke pollen fra planter og trær som ligger lagret under bakken. Det går an å finne ut hvor gamle de ulike pollensortene er. Dermed kan vi få vite at hvis pollen fra en viss art forsvinner fra en tidsperiode, så var trolig klimaet for hardt til at denne planten klarte seg.