Circumferensen, ressursene og området

I ”Historisk Beretning om Røros Kobberværk-” skrev Peder Hiort om tilgangen på arbeidskraft:

Ei seig utfordring å vinne over ble det å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket.

I en uttalelse fra verksledelsen i 1719 heter det: ”Den væsentligste Brøst (mangel) er Utilstrækkeligheten av Skov innen dets Cirkumferens”

Kopperverksdrifta krevde mye vasskraft, både i gruver og smeltehytter for å drive vasshjul, blåsebelger og store hamrer.

Røros er i dag et tettsted i en nokså spredt befolket del av Norge, men har det alltid vært slik?

Rørosverket begynte å smelte malm i 1646 og sluttet etter at hytta på Røros brant ned i 1953. Kopper-forekomstene strakk til for drift i over 300 år

Rørosvidda er ei fjellvidde mer enn 600 meter over havet. Her er det typisk innlandsklima med store forskjeller mellom sommer- og vintertemperaturene og med lite nedbør gjennom året.

Røros-historia om ressursbruk etter Røros Kobberverks etablering i 1644 og framveksten av selve bergverksbyen er godt kjent. Men hva fantes på Røros før kobberverkets tid?

Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644 og var i drift i 333 år, fram til 1977.

Gårdsdrifta var en viktig del av livsgrunnlaget for både arbeidere og funksjonærer ved kopperverket. Bergstaden Røros ble bygd opp av fjellgårder i en by.

Et verdensarvsted som Røros er skapt både av arbeid, kapital og styringsmakt. Staten, d.v.s. den eneveldige kongen, måtte legge forholdene til rette og bruke den nødvendige makt for å få utviklingen i gang.

Rørosmuseet viser deg veien til kulturarven i verdensarvområdet. Ute i bergstaden og i kulturlandskapet finner publikum også de samme punktene - som QR-koder som tar deg til denne informasjon. Her kan du utforske kartet fra der du er.