Randi Borgos og Amund Spangen
Svensketrafikken økte betraktelig og nådde høgdepunktet omkring midten av 1800-tallet. Da hadde Røros blitt det viktigste handelssenteret for Härjedalen og store deler av Jämtland og Dalarna. Engzelius hadde medarbeidere i Särna, Älvdalen og Falun. Svenskene kom til Røros med jernprodukter, glass, trestamper, klokker og andre ting. Lasskjørerne fra Älvdalen hadde 25 mil å kjøre til Røros, og de brukte 14 dager på turen dersom det var godt føre. Også västerdalingene og folk fra Leksand og Rättvik kjørte i lange rekker til Røros for å handle. Av de viktigste varene svenskene tok i retur, var sild, tørrfisk og salt. H. J. Arnberg i Särna var en av de faste forbindelsene på svensk side. I 1885 bokførte han 646 svenske og norske lasskjørere som var innom han i løpet av vintermånedene januar, mars og april.
Engzelius-familien hadde interesser på mange felt. Da krommalmforekomstene i Feragsfjella ble oppdaga i 1820, var Magnus Engzelius blant de første som satte i gang drift der. Sønnen Johan Magnus Engzelius (1821-1893) overtok ledelsen av kromgruvedrifta, og etter han de to neste generasjonene. Under første verdenskrig satte Engzelius i gang stordrift i Feragen med over 40 mann i arbeid. I 1918 hadde firmaet en leveranse på 1200 tonn krommalm.
Johan Magnus Engzelius var bergingeniør og teknisk interessert. Blant anna nivellerte han Hyttelva og anla mølle på Øra. Dette kvernhuset ble senere Øren bruk med elektrisitetsverk og sagbruk. I hans tid kom jernbanen. Det betydde enormt mye for Røros-distriktets næringsliv. Transporten ble lagt om, men svenskene måtte fortsatt bruke hest for å komme til Røros, og svensketrafikken holdt seg i flere tiår etter at jernbanen kom. Johan Magnus Engzelius bidro sterkt for å få veien fra Røros til Femunden realisert. Han deltok også i stiftelsen av Dampskipselskapet Femund og ble valgt inn i styret. Femundsbåten gjorde sin første tur i 1887, året etter at veien var ferdig.
Sønnen Gustaf Engzelius (1859-1924) utvidet forretninga med nye virksomheter. I hans tid ble det satt i gang garveri, lærbutikk og skomakerverksted, bakeri, systue, skredderverksted og brennevinsutsalg, og det ble opprettet filialer i Feragen og på Drevsjø. Han var også med og startet Røros mineralvannfabrikk, Røros kino og A/S Røros og Oplands Handelsbank. Fram til 1897 hadde firmaet eget brennevinsutsalg.
I mellomkrigstida ble det vanskelige tider for handelen på Røros. Gustav Engzelius junior (1886-1937) hadde da overtatt drifta. Røros Kobberverk måtte innstille i en periode, og det var stor arbeidsledighet i hele distriktet. Den omfattende forretningsdrifta ble redusert, og noen av familiens eiendommer måtte selges. Firmaet ble omgjort til aksjeselskap.
Etter andre verdenskrig økte biltrafikken, og den revolusjonerte både varetransporten og reisevirksomheten. Det ble en ny giv for næringslivet. Firmaet Engzelius ble utvidet og kom til å omfatte avdelinger for salg av sportsartikler, film, våpen, ammunisjon, sykler og støpgods. Engzelius hadde i en periode egen bensinstasjon med salg av bensin og olje. Firmaet drev stort med eksport av fjellfisk og vilt. Fra 1939 til 1971 var Gustaf juniors sønn Rolf Engzelius disponent for forretninga. Etter han har nå de to neste generasjonene drevet butikken.
