Kirsti Jordet
”Thi da Værket, som tilforn er mældt, laae tilfields, og de omliggende Bøigdelag ikke vare saa befolkede, at de kunde forskaffe det fornødne Mandskab, var man nødt til, at antage folk fra alle kanter.” Hiort holdt fram at særlig i den første tida kom en del ”- liderlige og slemme Mennesker-” som hadde rømt uten pass og vandelsattest. Fordi behovet var så stort, fikk også slike uten vansker arbeid på Røros.
Men de aller fleste som kom må ha vært vanlige arbeidssøkende som kom fra grannebygdene i Trøndelag, Østerdalen, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdal, Sogn og Fjordane, Jämtland, Härjedalen og Tyskland (bergverksspesialister). I Rørossamfunnet fins det i dag en del familienavn som forteller hvor innflytterne kom fra, for eksempel Selboe, Tønset, Døhl og Jamt. Seresse opplyser at i juli 1682 var det 373 ansatte ved verket på Røros (gruve- og hyttarbeidere, ledere). Det totale antall innbyggere på bergstaden var omkring 1700 ca 1800 personer. I sin ”Jubelprædiken” ved 100-årsjubileet i 1744 holdt sogneprest Abildgaard fram at mens det i 1644 bodde en håndfull familier der, var det 100 år senere over 2000 mennesker i menigheten.
Og det var slett ikke bare på selve bergstaden at folketallet vokste bemerkelsesverdig.
Fordi verket hadde et veldig behov for trevirke, kol, røstved, settved, materialer, tømmer og i tillegg lasskjørere og trekk-kraft, vokste det fram nye samfunn, bygder rundt smeltehyttene og i strøk der det var særskilt mye skog. Dette resulterte i framvekst av nye grender i Røros-området. I Nord-Østerdal ble det ny bosetting i store deler av Tolga og Os og rundt Femund. Også i de gamle bygdene vokste folketallet. Det var atskillig flere bønder som arbeidet for verket, jevnt over det dobbelte, enn arbeidere i gruver og smeltehytter.
Brun Nissen skriver at ved årsskiftet 1700 var det om lag 750 bruksbønder eller materialbønder, mens det var 306 verksansatte på selve Røros. I tillegg kom de som arbeidet ved gruver og hytter i området rundt. Tallene vokste utover 1700-tallet. For å få arbeidskraft nok måtte det altså til ei sterk tilflytting, og i tillegg var folk i et stort område i arbeid for verket. Vi må også huske på at på 1600-tallet var det generelt en klar folkevekst i hele landet.
Litteratur:
Peder Hiort: ”Historisk Beretning om Røraas Kobberværk….inntil Aar 1679”
Volker Seresse: ”Tysk bergverkstradisjon ved Røros kobberverk 1671-1685” (1992)
Olav Volden: ”Os i Østerdalen” Hovedoppgave 1976
Rørosboka, bind 2 (1942)
Økomuseet i Bergslagen (personlig meddelt)
Brun Nissen: ”Røros kobberverk 1644-1974” (1976)
”Norsk økonomisk historie 1500-1970”, bind 1
”Norsk bondeøkonomi 1650-1850” (1996)