-
Oline Wintervold på setra Rørosmuseet
Det var trehusbebyggelsen og bykjernen som havnet på verdensarvlista i 1980. I 2010 ble området utvidet til å omfatte kulturminner og kulturlandskap også utenfor Røros. Verdensarven består av tre lokaliteter: Bergstaden med gruvene og kulturlandskapet, Femundshytta og Vinterleden.
Circumferensen er det ressursområdet Røros Kobberverk (1644–1977) fikk tildelt ved kongelig privilegium i 1646. Innafor denne sirkelen, med sentrum i Gamle Storwartz gruve og med radius på 45 km, fikk kobberverket rettighetene til å utnytte alle ressurser. Området utgjør ca. 5000 km2. Innafor Circumferensen finnes det eksempler på tradisjonell bosetning og spor etter kobberverkets omfattende virksomhet – gruvedrift, smeltehytter, transportveier, skogsdrift og kølbrenning, vassrenner og dammer.
Røros Kobberverk bidro til landets rikdom i mer enn tre hundre år. Hard utnytting av naturressurser og arbeidskraft, sterk teknologiutvikling og streng organisering av samfunn og egen virksomhet lå til grunn.
Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen er et unikt vitnesbyrd om dette og viser hvordan både bosetning og bergverksdrift var tilpasset et krevende klima og en avsides beliggenhet. Befolkningens historie og kultur forteller om karrige forhold og nøysomhet. Jordbruk ble en viktig del av livsgrunnlaget, og handel med samene i traktene tilførte viktige ressurser fra reindrifta.
Behovet for å inkludere større arealer i verdensarvområdet ble framlagt for UNESCO, og i verdensarvkommisjonens møte 30. juli 2010 ble det vedtatt å utvide verdensarvområdet med viktige kulturminner og kulturlandskap innenfor Cirucumferensen.
Den fremragende universelle verdien til Røros bergstad og Cirucumferensen:
Røros bergstad og Cirucumferensen er innskrevet under tre av ti ulike kulturelle kriterier for verdensarv, med følgende begrunnelser:
Kriterium (iii): være et unikt eller eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturtradisjon eller en sivilisasjon som fortsatt lever, eller har forsvunnet:
Fra det tidspunktet da det ble oppdaget kobbermalm i fjellene rundt Røros i 1644 og fram til kobberverket gikk konkurs i 1977, med utgangspunkt i tysk gruveteknologi og med tyske, danske og svenske immigranter som arbeidskraft i tillegg til nordmenn, utviklet det seg en unik kultur knyttet til utvinningen av det verdifulle kobberet i dette avsidesliggende og tynt befolkede området. Det er i dag ingen gruvedrift i området, men Røros bergstad og sporene etter gruvedrift, smeltehytter, transport og vannkraftanlegg utgjør et unikt vitnesbyrd om hvordan teknologien ble tilpasset naturens utfordringer og stedets avsides beliggenhet.
Kriterium (iv): være et framragende eksempel på en type bygning, et arkitektonisk eller teknologisk miljø eller et landskap som illustrerer en eller flere viktige fase(r) i menneskets historie:
Bylandskapet på Røros med det omkringliggende industri- og jordbrukslandskapet, der den industrielle aktiviteten var knyttet sammen med bolighus og bygninger for husdyrhold til et urbant miljø, illustrerer på en fremragende måte hvordan menneskene tilpasset seg de ekstreme forholdene de måtte bo under, og hvordan de benyttet lokalt tilgjengelige ressurser til å skaffe seg hus, produsere mat til sitt livsopphold og bidra til landets samlede velstand. Gjennom bruk av lokalt tilgjengelige materialer ble bygninger og anlegg utviklet teknologisk til å fylle funksjoner som kombinerte bergverksdrift og jordbruk, samtidig som de også måtte kunne motstå virkningene av de ekstreme klimatiske forholdene.
Kriterium (v): være et fremragende eksempel på en tradisjonell bosetting eller tradisjonell bruk av land eller sjø, som er representativ for en eller flere kulturer, særlig dersom den er truet som følge av ugjenkallelige endringer:
Røros bergstad og Circumferensen utgjør en helhet som er et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting og ressursutnyttelse. De ulike aktivitetene som har funnet sted i området utgjør en sammenhengende og gjensidig avhengig enhet. Disse aktivitetene har skapt et kulturlandskap som gir et unikt bilde av hvordan bergverket og bergstaden fungerte som et sammensatt og til tider sårbart system på grensen av hva som var mulig i en ugjestmild natur med et barskt klima.
Framlegget om utvidelse av verdensarvområdet
Det norske forslaget ble utarbeidet i 2009, og vedtatt i verdensarvkomisjonen i 2010.
