Denne tegningen av Røros anno ca 1850 av Sverre Ødegaard viser i store trekk trehusbebyggelsen som ble verdenarv i 1980.
Verdensarvkomiteen var samlet i Paris i sitt fjerde møte 1. til 5. september 1980. På dette møtet ble 28 nye steder tatt inn på verdensarvslista, deriblant Bergstaden Røros.
Begrunnelsen for innskrivingen var formulert slik:
"Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land så vel på det industrielle, sosiale og kulturelle område som på det arkitektoniske. Røros Bergstad med sine omgivelser er et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og danner en enestående gruveby på en høyde 600 meter over havet."
Etterhvert så man imidlertid både lokalt på Røros og hos Riksantikvaren at dette var en snever ramme for verdensarvstedet som ikke inkluderte hverken selve gruveområdene eller aktivitetene knyttet til bergverksdriften i Circumferensen. Det ble derfor arbeidet for en utvidelse av verdensarvområdet gjennom en fornyet innskriving, og dette lyktes man med i 2010.
Innskrivingsdokumentet fra 1980
Les mer
Bergstaden Røros
Bergstaden med sin unike trehusbebyggelse har vært verdensarv siden 1980.
Femundshytta
Femundshytta representerer smeltehyttene Røros Kobberverk drev innafor Circumferensen.
Vinterleden
Vinterleden – vintertransportruta gjennom Tufsingdal – er en representant for alle vintertransportrutene innenfor Circumferensen.
Circumferensen
Kongen gav i 1646 kobberverket enerett på ressursene i et område rundt den første gruva - Circumferensen.
Hvorfor er Røros verdensarv?
333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eierne og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdenskulturminne for ettertida.