Verdensarvkomiteen var samlet i Paris i sitt fjerde møte 1. til 5. september 1980. På dette møtet ble 28 nye steder tatt inn på verdensarvslista, deriblant Bergstaden Røros. 

Begrunnelsen for innskrivingen var formulert slik:

"Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land så vel på det industrielle, sosiale og kulturelle område som på det arkitektoniske. Røros Bergstad med sine omgivelser er et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og danner en enestående gruveby på en høyde 600 meter over havet."

Etterhvert så man imidlertid både lokalt på Røros og hos Riksantikvaren at dette var en snever ramme for verdensarvstedet som ikke inkluderte hverken selve gruveområdene eller aktivitetene knyttet til bergverksdriften i Circumferensen. Det ble derfor arbeidet for en utvidelse av verdensarvområdet gjennom en fornyet innskriving, og dette lyktes man med i 2010.