Femundshytta

Femundshytta, i drift fra 1743 til 1822, representerer smeltehyttene Røros Kobberverk drev innafor Circumferensen.

  • Femundshytta
    Femundshytta Ole Jørgen Kjellmark

Kobberverket anla smeltehytte ved Femunden på grunn av tilgangen på trevirke til kull-brenning. Kobbersmeltinga krevde enorme mengder trekull, og skogene rundt bergstaden ble tidlig uthogd. Smeltehytta ble anlagt ved Butjønnbekken som ga vannkraft til drift av blåsebelger. For å sikre vanntilførselen ble det bygd store damanlegg oppe i fjellet.

Det ble langt å transportere kobbermalmen fra gruvene på Røros til Femundshytta. Transporten foregikk på vinterføre med hest eller okse, og sommerstid på prammer fra Nordvika over Femunden. Ved Femundshytta ble det produsert svartkobber som ble fraktet til smeltehytta på Røros for garing. Garkobber var det ferdige produktet.

Ifølge folketellinga fra 1801 var det den gangen 11 boplasser med i alt 58 personer ved Femundshytta. Foruten arbeidet for kobberverket var fangst, fiske og jordbruk en del av livsgrunnlaget. Samene i området og beboerne på plassen drev dessuten viktig byttehandel med ulike varer. Det industrielle kulturminnet og boplassene vitner om hard ressursutnyttelse og tradisjonell bosetning i et område med krevende vilkår.

Les mer om Røros som verdensarv: