Bergstaden Røros

Da kobberverket på Røros ble etablert i 1644, var det kun én gård der hvor bergstaden etterhvert vokste fram. I 1646 ble den første smeltehytta bygd ved Hitterelva, og gårdsanleggene ble anlagt på rekke og rad i en bymessig struktur i tilknytning til smeltehytta. Denne strukturen er fortsatt intakt i dag.

  • Kart Røros Bergstad 1711
    1/1
    Kart over bergstaden fra 1711. Vi kjenner igjen hovedstrukturen fra dagens bybilde.

Bygårdene

  • En typisk gård i bergstaden med våningshus med tilbygd eldhus, fjøs og gårdsstall, ferdasstall til skyssfolk og utedo. Illustrasjon: Sverre Ødegaard
    En typisk gård i bergstaden med våningshus med tilbygd eldhus, fjøs og gårdsstall, ferdasstall til skyssfolk og utedo. Illustrasjon: Sverre Ødegaard

For å skape et levedyktig samfunn rundt gruvedriften, måtte alle ressursene utnyttes. Verksarbeiderfamiliene måtte også være gårdbrukere, med bolighus og uthus samlet tett i tett langs de to hovedgatene i bergstaden. På jordteigene rundt byen dyrket de vinterfôr til husdyra sine - fortsatt kan man se mange av høyløene på de mange teigene utafor Røros. Kombinert med seterbruk på sommertid ga disse fjellgårdene et livsviktig grunnlag for å overleve i den karrige naturen. Kobberverkets provianteringvesen skaffet andre fødevarer til gruvearbeiderne og familiene deres. 

Byplanen

  • Bergstadens byplan på midten av 1800-tallet. Tegning av Sverre Ødegaard.
    Bergstadens byplan på midten av 1800-tallet. Tegning av Sverre Ødegaard.

Gårdene ble bygd som fjellgårdene som fantes i regionen, og både verksledelsen og arbeiderne bygde sine gårder på samme vis, om ulike i størresle. Samlingen av disse gårdene i en bymessig bebyggelse er spesiell i Norge. Kobberverket planla byens struktur, og man tok med seg de internasjonale trendene under oppbyggingen av bergstaden. Med sine rettvinklede gateløp ble byen anlagt etter renessansens idealer, men påvirket av barokken under gjenoppbyggingen av byen etter at svenske soldater brente ned byen både i 1678 og 1679. Siden den gang har Røros unngått de store bybrannene, og strukturen er derfor beholdt helt fram til i dag.

Bevaringen

Deler av det unike bygningsmiljøet på Røros ble fredet allerede under de første fredningene på 1920-tallet, så man har lenge vært klar over bergstadens unike karakter. Det var selve bergstaden og den spesielle trearkitekturen som i 1980 ble innskrevet som verdensarv. I de senere årene har også kulturlandskapet rundt fått bedre vern, og er nå en del av verdensarvområdet. Sporene etter gruvedrifta gjennom avskoging, slagghauger, taubane og andre anlegg i gruveområdene preger fortsatt kulturlandskapet. På samme vis har jordbruket med jordteigene rundt bergstaden - "grashaga'an" - og sæterdrifta i liene rundt gitt området en helt spesiell karakter. Tilsammen gir dette et helhetlig og lettlest bilde av 333 års historie med bergverksdrift på Røros.

  • Dagens gatestruktur.
    1/1
    Dagens gatestruktur.