Hopp til hovedinnhold

Nordgruvefeltet

På Kongens gruve ble det etablert et helt lite samfunn oppe på fjellet. I 1657 foregikk den første fyrsettinga i Arvedalsgruva, den eldste av gruvene i Nordgruvefeltet.

  • E. Olsen

Randi Borgos og Amund Spangen

I 1723 ble Christianus Sextus oppdaga, og i 1735 ble det gjort malmfunn i fjellet ovafor den nedlagte Arvedalsgruva. Denne gruva fikk navnet Kongens gruve. I flere perioder gikk drifta ved Nordgruvene dårlig, og i flere omganger ble den innstilt. Omslaget kom da det i 1849 ble gjort gjennomslag mellom Arvedals og Kongens gruver. Da ble det lettere å transportere både vatn og malm ut av gruvene, og det gjorde sitt til at Kongens opplevde noen gode år. Det helt store oppsvinget kom imidlertid mot slutten av 1870-åra. Rørosbanen ble åpna i 1877 og revolusjonerte transportmulighetene. En kunne fra da vende blikket mot de store svovelkisforekomstene. l 1889 ble det for eksempel brakt ut 32.000 tonn svovelkis mot bare 4.800 tonn smeltemalm.

I disse åra ble det gjort nye malmfunn i området, og det skjedde radikale endringer gjennom modernisering av drifta. I 1886 bygde verket en smalspora jernbane som forbandt Kongens med Rørosbanen ved Tyvoll i Rugeldalen. Arvedalslinja ble erstatta av en taubane i 1910. I disse åra gjorde også elektrisiteten sitt inntog på Kongens. I 1892 var arbeidsstokken på nærmere 350 mann, og et helt lite samfunn med egne familieboliger, postkontor, butikk - og ei tid egen skole - vokste fram på snaufjellet. Utover på 1900-tallet ga gruvedrifta igjen dårligere utbytte. De økonomisk vanskelige mellomkrigsåra satte også spor oppe på fjellet. Fra 1920-tallet var det bare sporadisk drift, og i 1940 var det slutt ved Christianus Sextus gruve, fem år senere ved Kongens.


  • Kornelius Schancke (1883-1961). RMUB.014870

Fra nyåret 1946 var det helt stilt ved Nordgruvene. All virksomhet var stansa. Folk kunne ikke bo der lenger. Den siste som flytta fra Kongens var Kornelius Schanke [1883-1961]. Han bodde der i flere år etter at drifta var nedlagt. Han hadde vært vaktmester og altmuligmann, og han hadde blant anna ansvaret for 'verkenshestan'. Fotografiene som er gjengitt fant vi i et fotoalbum etter Signe Sorken [1912-1987], datter til Kornelius. Hun hadde ni søsken, alle født og oppvokst på Kongens. Denne søskenflokken og lekekameratene deres var de siste ungene som i all slags vær traska åtte kilometer att og fram for å komme på skolen på Nyplassen.

  • 1/1
    Fra v: Alfhild Engesvoll, Agnes Lilleboe Rugeldahl, Margit Engesvoll Brynhildsvoll, Åse Gabrielsen Hoel, Nanna Ellingsvoll Sandkjærnan, Odlaug Lilleboe Selboe, Signe Schancke Sorken (RMUB.014860)

Litteratur 
Denne artikkelen er i sin helhet gjengitt fra boka ”På Sta’a og uti markom” bind I, Randi Borgos og Amund Spangen, 2001

  • Bilde av Arvedals gruve

    Arvedals gruve

    1657-1714

  • Bilde av Rødalen gruve

    Rødalen gruve

    Rødalen gruve, eller Røsjøgruva, ble oppdaget i 1918 ved diamantboringer. Malmen her er fortsettelsen av forekomsten i Arvedals- og Kongens gruve.  Det ble først drevet ut en sjakt som er ca. 210 meter dyp, men selve gruvedrifta kom i gang først i 1930. Det var nemlig nødvendig å bygge taubane slik at malmen kunne fraktes fra Rødalen til Kongens gruve.  I 1932 stod et flotasjonsverk ferdigbygd på Kongens. Der ble Rødalsmalmen foredlet til kobberkonsentrat. Flotasjonen var vellykket, men det viste seg at malmen fra Rødalen var fattig, og drifta opphørte derfor i 1945. Foto: Arne Nyaas / Litteratur: Malmdatabasen, NGU, Forekomst 1640 - 052 / Nissen, Gunnar Brun: "Røros Kobberverk 1644-1974", s. 245ff

  • Bilde av Oscars sjakt

    Oscars sjakt

  • Bilde av Muggruva

    Muggruva

    Muggruva er den nordligste av gruvene i Nordgruvefeltet. Gruva lå så vidt innenfor Ålens gamle sognegrenser. Forekomsten ble funnet i 1770 av den garvede skjerperen Ellen Rønningen fra Ålen i en vanskelig driftsperiode for kobberverket. Malmreservene i de eldre gruvene avtok, og ledig mannskap ble sendt ut på skjerping. Mugggruva ble den tredje mest lønnsomme gruva etter Nye Storwartz og Kongens gruver. I 1776 var årsproduksjonen ved Storwartz 7472 tønner malm, ved Kongens 5648 tønner og ved Mugg 1065. Da kobberverkets kraftstasjon ved Kuråsfossen sto ferdig i 1896 ble det stilt 70 kilowatt til rådighet for den samlede drift og til lys på gruveområdet.Ved Muggruva var det med elektrifiseringa beregnet en besparelse på 31 mann og 10 hester. Lokomotivbane ble bygd 1200 meter innover i gruva, og elektriske lokomotiv satt inn for å avløse hestene med fordringa i stollen. Både oppredning og vannlensing fikk elektrisk drivkraft. I 1899 anla Røros Kobberverk sin første taubane. Den var 1800 meter lang og gikk fra Muggruva til Tyvold jernbanestasjon. Malmtransporten kunne da foregå hele året, ikke bare vinterstid med hest og slede som i tidligere tider.   Drifta på Mugg gikk godt fram til tidlig på 1900-tallet. Etter 1909 ble produksjonen lavere, men med utbruddet av første verdenskrig i 1914 økte etterspørselen etter metaller, og gruva kunne på forsvarlig grunnlag settes i drift for enda en fireårs periode. I desember 1919 ble Muggruva nedlagt. Nedgangstidene etter krigen gjorde det umulig å fortsette. I løpet av årene 1920-1921 ble anleggene revet og utstyret for en stor del kjørt til Kongens gruve. Les mer om Muggruva her! Foto: Rørosmuseet

  • Bilde av Lergruvbakken gruve

    Lergruvbakken gruve

    Lergruvbakken ligger ca. 2 km sør for Kongens gruve. Det ble satt i gang gruvedrift her i 1973. Kis og råmalm ble fraktet til flotasjonen på Kongens for videre bearbeiding. Lergruvbakken var den eneste gruva i drift ved Røros Kobberverks konkurs i 1977. I dag er det ikke mange synlige spor etter drifta ved Lergruvbakken. Det eneste som står igjen, er bygningen som var kombinert verksted og gruvenedgang. Gruva er delvis gjenrast og er helt fylt med vann. All utbrutt masse ble fraktet til fyllingene på Kongens og er tildekt. Foto: Arbeidets Rett 1977 / Litteratur: Malmdatabasen NGU forekomst nr. 15 i Røros kommune

  • Bilde av Kongens gruve

    Kongens gruve

    I 1735 ble det gjort malmfunn i fjellet ovafor den nedlagte Arvedalsgruva. Funnet var en fortsettelse av malmforekomsten i Arvedal, og gruva fikk navnet Kongens gruve.  I 1849 ble gjort gjennomslag mellom Arvedals og Kongens gruver. Da ble det lettere å transportere både vatn og malm ut av gruvene, og det gjorde sitt til at Røros Kobberverk opplevde noen gode år. Det helt store oppsvinget kom imidlertid mot slutten av 1870-åra. Rørosbanen ble åpna i 1877 og revolusjonerte transportmulighetene. En kunne fra da vende blikket mot de store svovelkisforekomstene. l 1889 ble det for eksempel brakt ut 32.000 tonn svovelkis mot bare 4.800 tonn kobbermalm. I 1895 ble det åpnet et dagbrudd fra Arvedalsgruva og inn i Kongens for å lette drifta. Kongens er den eneste gruva i rørosområdet med et slikt åpent dagbrudd. I 1896 kom elektrisiteten. Dette førte til at taubanedrift ble billigere enn jernbane for transport av malm ned til Rørosbanen, og taubane ble anlagt fra Kongens ned til Harborg stasjon. Det siste malmtoget på Arvedalslinja gikk i mars 1910. Les mer om Kongens gruve! Litteratur: Borgos, Randi / Spangen, Amund:  ”På Sta’a og uti markom” bind I, 2001 / Foto: Kongens gruve ca 1930, fotograf ukjent. RMUB.2106

  • Bilde av Fjellsjøgruva

    Fjellsjøgruva

    Fjellsjøgruva ligger på Varvollan-eiendommene ved Store Fjellsjø, ca. 3,5 km nordvest for Kongens gruve. Malmen i området ble funnet ved diamantboringer i 1945. Den 19. desember 1953 var Johan Falkberget invitert til å fyre av det første skuddet i sprengningen av ei sjakt som skulle gjøre videre undersøkelser av malmen mulig. I januar 1955 fikk man den første føling med malmen, 95 meter nede i sjakta. Malmen bestod av svovelkis med betydelig innhold av kobber og zink.  Undersøkelsene viste likevel at grunnlaget var for dårlig for en økonomisk forsvarlig drift, og prøvedrifta ble innstilt i 1956.  Litteratur: Malmdatabasen NGU Forekomst 1640 - 007 / Kilde: Karl Ingvaldsen, P.M om Fjellsjøfeltet 1955, Røros kobberverks arkiv, Rørosmuseet / Foto: Rørosmuseet

  • Bilde av Christianus Sextus gruve

    Christianus Sextus gruve

    I 1723 startet drifta ved Christianus Sextus gruve, opprinnelig kalt Sandkjernen gruve. Organisten Mathias Volqvarts Brun påstod å ha finneretten, mens partispantene ved Røros Kobberverk mente at den tilhørte Peder Monsen Rugeldalen, som hadde vært oppsynsmann for Brun under letingen. Brun ble ansatt som stiger ved gruva, og begge fikk finnerlønn.  Den første driftsperioden ved Sextus varte til 1768. I 1882 ble drifta gjenopptatt og varte fram til 1939. I 1909 stod et taubaneanlegg mellom Kongens gruve og Sextus klart, og i 1910 var taubanen mellom Sextus og Harborg ferdigbygd. Taubanen ned til Harborg avløste Arvedalslinja, en 9 km lang jernbanelinje som ble tatt i bruk i 1886 for å frakte malmen fra Arvedals gruve ned til Tyvoll. Herfra ble sovelkisen fraktet med jernbanen til Trondheim for eksport, mens kobbermalmen ble fraktet til Røros for smelting. Litteratur: Nissen, Gunnar Brun: Røros kobberverk1644-1974, s. 188 / Foto: MK, Røros vg. skole

.
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1