I 1646 steg det røyk fra den første smeltehytta som ble anlagt ved Hitterelva, og Røros Kobberverk var etablert. Privilegiebrevet ble utskrevet av kongen samme år: Innafor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz og med radius på 4 gamle norske mil fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag. Dette var circumferensen – Røros Kobberverks opprinnelige konsesjonsområde. Tilgjengelig arbeidskraft hørte også med til privilegiene. Folk ble pålagt å arbeide for verket ” … uden Undskyldning, dog for billig Betaling”. Det er imidlertid verdt å nevne at Røros Kobberverk førte en langvarig kamp for å få utvidet grensene som cirkumferens-retten satte. Verket beslagla skogressursene i store områder utafor cirkumferensen.
Med kobberverkets etablering begynte ei ny tid med store naturinngrep. Verket tok råderetten over områdene og forvaltet ressursene etter egne interesser. For samer og bumenn som alt hadde sitt livsopphold i traktene, fikk disse endringene store konsekvenser. Interessekonflikter oppsto på grunn av intensiveringen i bruken av utmarksressursene. Den nye befolkningen kom flyttende fra mange kanter for å få arbeid i gruvene, ved smeltehyttene, med vedhogst, kullbrenning eller transport. Kobberverket hadde enormt behov for materialer og arbeidskraft. Nye bosettinger ble reist rundt smeltehyttene og i de største skogområdene. Også de gamle bosettingene i Nord-Østerdalen og Gauldalen vokste i folketall.
Circumferensen - historisk oversikt
I 1644 ble det utstedt en mutingsseddel som ga tillatelse til å utnytte en malmgang i fjellet Rauhåmmåren. Denne forekomsten var dårlig, og drifta ble snart oppgitt. Et nytt skjerp i Storvola ble påbegynt i 1645. Denne gruva, Gamle Storwartz, eller Alter Berg, ble en av Røros Kobberverks viktigste gruver, og sentrum i den såkalte circumferensen.
