I 1646 steg det røyk fra den første smeltehytta som ble anlagt ved Hitterelva, og Røros Kobberverk var etablert. Privilegiebrevet ble utskrevet av kongen samme år: Innafor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz og med radius på 4 gamle norske mil fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag. Dette var circumferensen – Røros Kobberverks opprinnelige konsesjonsområde. Tilgjengelig arbeidskraft hørte også med til privilegiene. Folk ble pålagt å arbeide for verket ” … uden Undskyldning, dog for billig Betaling”. Det er imidlertid verdt å nevne at Røros Kobberverk førte en langvarig kamp for å få utvidet grensene som cirkumferens-retten satte. Verket beslagla skogressursene i store områder utafor cirkumferensen.
Med kobberverkets etablering begynte ei ny tid med store naturinngrep. Verket tok råderetten over områdene og forvaltet ressursene etter egne interesser. For samer og bumenn som alt hadde sitt livsopphold i traktene, fikk disse endringene store konsekvenser. Interessekonflikter oppsto på grunn av intensiveringen i bruken av utmarksressursene. Den nye befolkningen kom flyttende fra mange kanter for å få arbeid i gruvene, ved smeltehyttene, med vedhogst, kullbrenning eller transport. Kobberverket hadde enormt behov for materialer og arbeidskraft. Nye bosettinger ble reist rundt smeltehyttene og i de største skogområdene. Også de gamle bosettingene i Nord-Østerdalen og Gauldalen vokste i folketall.
Kart over Røros bergstad og Circumferensen
Sentrum i Gamle Storwartz gruve og radius på 45 km.
KARTNØKKEL
1. RØROS BERGSTAD MED GRUVENE OG KULTURLANDSKAPET
Verdensarven Røros bergstad omfatter selve bergstaden, kulturlandskapet rundt og gruveområdene Storwartz og Nordgruvene. Storwartz er kobberverkets eldste gruveområde med drift fra 1645 til 1972. Gruver, hus og anlegg er bevart og utgjør et stort kulturminne. Ved Nordgruvene var det drift i perioden 1657 til 1977 da kobberverket ble nedlagt. Landskapet der har spor etter omfattende virksomhet.
Vinterleden var en av de mest trafikkerte transportrutene mellom Sverige, Femundsbygdene og Røros. Strekningen som ligger innafor Circumferensen, er verdensarv. Røros Kobberverk og verkets befolkning trengte tilførsel av materialer og varer. Transporten foregikk på vinterføre med hest og slede.
Da skogene rundt kobberverkets smeltehytte på Røros var uthogd, anla verket nye smeltehytter der det var tilgang på skog til kølbrenning. Femundshytta var i drift fra 1743 til 1822. Malmen ble transportert dit fra gruvene på Storwartz. I dag er kulturminnene etter drift og bosetting ved Femundhytta verdensarv.
4. CIRCUMFERENSEN
Circumferensen var Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde. Innafor dennesirkelen fikk kobberverket rettigheter til å utnytte alle mineraler, skoger, vassdrag og tilgjengelig arbeidskraft. Privilegiebrevet ble utskrevet av kongen i 1646.
5. BUFFERSONE
Område med egne bestemmelser som sikrer at kvaliteter innafor verdensarvområdet ikke kan påvirkes negativt.
