Gårdsdrifta

Ved sida av forretninga drev Engzelius-familien i flere generasjoner et stort gårdsbruk med mange dyr på båsen. Til gården hørte det store, gode ’haga’a’ der de skaffet vinterfôr til dyra.

Randi Borgos

Sommersted og seter hadde de på Sundet like utafor bergstaden og i Malmagen i Funäsdalen i Sverige. De setret med halve buskapen på Västre Malmagen. Derfra ble dyra drevet tilbake om høsten og holdt på Sundbakken sammen med resten av besetningen til oppunder jul. Historien forteller at folk på gårdene langs veien til Sverige fikk noe å snakke om når Engzelius-drifta kom forbi på vei til seters.

Folketellinga 1865 gir inntrykk av gårdens størrelse. I hus nr.16, Leighgården, bodde den gangen den første Magnus Engzelius (1791-1868) som da var 75 år og enkemann. Sønnen Johan Magnus Engzelius, (1821-1893) som står oppført som ”Associe i Faderens Forretning”, var da 46 år. Han og kona Anna hadde til da fått 4 barn. Foruten disse bor det i gården en handelsfullmektig, tre handelsbetjenter, to krambodjomfruer, en husjomfru, en tjenestedreng og ikke mindre enn 4 tjenestepiker. Buskapen besto av 20 kyr, to hester og to griser.

I 1869 kjøpte Johan Magnus Engzelius Finnegården, hus nr. 13, nederst i Bergmannsgata, og bygde den om til bolig og kontor. Leighgården ble etter hvert bare brukt til handelsvirksomhet. I 1879 hadde Finnegården følgende bygninger: hovedbygning, borgstue, uthus med fjøs og 18 båser, uthus med 3 spiltau, pakkhus og kjøkkenbygning.

Det skrives om Gustaf Engzelius (1859- 1924) som overtok firmaet i 1897, at han var svært interessert i jordbruk. Han utviklet og rasjonaliserte gårdsdrifta, og i hans tid ble det slutt på å flytte med dyra den lange veien til Malmagen. Han og familien setret nå bare på Sundbakken. I et hefte om det norske næringsliv, utgitt i 1949, står det at ”til bedriften hører også Røros herreds største gårdsbruk”. Eiendommene på svensk side, og like ens eiendommen Hyddkroken på norsk side, ble drevet med forpaktere. Krøtterholdet tok slutt i åra mellom 1900 og 1910, men hester hadde familien helt til på 1950-tallet. Engzeliusfamilien drev gårdsbruket på en mønstergyldig måte ved sida av en omfattende og mangearta forretningsvirksomhet.


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.