Privilegiene

 
For å komme i gang med regulær drift av kopperverket trengte partisipantene eller eierne kongelige privilegier.

Alexander Austnes

Kammertjener Joachim Jürgens (Irgens), som hadde skaffet seg en part i det lovende bergverket på Røros, henvendte seg derfor personlig til kongen. Dette resulterte i at kongen – Christian 4 – utstedte privilegiebrev til Irgens i oktober 1646.

Røros Kobberverk fikk med dette betydelige rettigheter. Viktigst var cirkumferensretten:
Innafor en sirkel med sentrum i Funngruva eller Gamle Storwartz og med en radius på fire gamle, norske mil, hadde verket enerett til å utnytte alle malmforekomster, skoger og vassdrag og i tillegg bruke alle ressurser i området som var nødvendig for å opprettholde driften.

Kopperverket var også avhengig av arbeidskraft. Et annet viktig privilegium var derfor at de kunne kreve at bøndene som bodde innafor cirkumferensen gjorde arbeid for verket ved behov, “dog for billig Betalning”. Denne rettigheten ble derimot sjelden benyttet. Etterspørselen etter arbeid var stor, og mange bønder var avhengige av inntekt fra kopperverket, enten som hovednæring eller som attåtnæring.

Som vederlag for privilegiene skulle en tiendedel av det kopperet som Røros Kobberverk produserte, gå til kongen som tiende. Kongen fikk i tillegg tollinntekter ved eksport av kopperet. Røros Kobberverk var med andre ord en viktig inntektskilde også for kongeriket.


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.