Verdensarven RørosMenneskene og gårdeneEn funksjonærgård - DirektørgårdenByggeskikken. Borgerskapet - mottakere av moteimpulser

Byggeskikken. Borgerskapet - mottakere av moteimpulser

Direktørboligen, hus nr. 17, i dag Rådhuset på Røros, er en av bergstadens mest fornemme bygninger. Det store, flotte våningshuset forteller sitt om hvordan overklassen på Røros bygde og bodde.

Amund Spangen

Huset ble oppført i samsvar med moteretningen i siste halvdel av 1700-tallet og kan godt sammenlignes med de staseligste trepaleene i Trondheim.

Fra kyst- og bymiljøene spredte motestilene seg til store deler av landet. Også Røros ble mottaker av det nye. Røros-kjerka, Direktørboligen og flere av de andre ”storingshusa” som ble bygd i samme periode, viser at byggherrene var godt orientert om den rådende moten i Europa.

Bruk av panel, og særlig av maling, var lenge et luksusfenomen. Den estetiske bruken av panel kom først i byene, og det var rikfolk som tok imot impulsene fra utlandet. Panelkledninger på tømmerhus og valg av farger har opprinnelig bakgrunn i utenlandsk murarkitektur. Trehus skulle likne murbygninger. Noen ganger er ønsket om å kopiere murbygninger helt åpenbart, for eksempel når panelen legges kant i kant slik at veggen blir helt glatt som en murvegg, når bygningens hjørner er forma som kvaderstein, eller når søyler, pilastre og andre elementer fra murarkitekturen er kopiert i tre.

I Norge var det ingen tradisjon når det gjaldt murarkitektur, og de færreste her i landet hadde tilgang på utenlandske materialer. Panel, profilert listverk, gesimser, laftekasser og utskåret dekor tok snekkeren seg av. Maleren kunne ved hjelp av farger imitere materialer som rød og gul teglstein, lys sandstein og marmor. Husets fasade skulle vise at byggherren fulgte med i tidas strømninger, og at han hadde kunnskap om de stilretningene som var på moten. Stilarter som barokk, rokokko, Louis Seize og empire ble tatt opp både i snekkerarbeidet og i fargebruken.

Rådhuset på Røros har mange arkitekturdetaljer med bakgrunn i klassisismen, som var den rådende moteretningen på den tida huset ble bygd. Romma er fordelt på hver side av en gjennomløpende midtgang. Den 43 meter lange gatefasaden mot Bergmannsgata er strengt symmetrisk, oppdelt av novkasser som øverst ender i et utskåret bladkapitel. Vassborda over vinduene understøttes av konsoller som avsluttes nede med klassisistiske tannsnitt. Portalen er utført i stram klassisisme. Døromramminga har rifler på tvers. I supraporten, feltet mellom døra og vinduet i etasjen over, finner vi kopperverkets emblem innramma med tannsnitt, meanderbord, tverr-rifla pilastre, girlandere, festonger og klokkeblomster – alt sammen en arv fra klassisk oldtid. Over ’porten’ sitter en bordbit som illuderer en sluttstein. Sluttsteinen har bakgrunn i klassisk byggverk, der den har en viktig konstruktiv funksjon i runde, murte buer. Uten sluttsteinen vil byggverket rase sammen. På rådhusfasaden er den klassisistiske ”sluttsteinen” til alt overmål i en firkanta åpning!


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.